Gutten min begynner å bli stooooor.... uff, tiden flyr så altfor fort. 10 februar blir lillegutt 8mnd, men det er ikke bare i alder jeg merker det. Nå skjer det så mye, hver eneste dag. Jeg må skryte litt, for til tross for at han har vært en stor gutt hele veien, har han aldri ligget etter. Allerede 5 mnd gammel, begynte han å sitte fint uten støtte. Ikke lenge etterpå klarte han å snu seg fra mage til ryggg, og fra rygg til mage. I julen satt han i lekegreinden, og vusj så stod han oppreist. Da var han seks mnd. Og siden har det bare gått fremover. Han begynte å snu seg rundt og rundt i sirkler ( når han lå på magen ), så fant han en åle teknikk, og nå klarer han også å KRABBE! :) Og hvor enn han kommer, ingen ting stopper han. Han brøyter seg frem, og åler seg opp. Etter skuffer, bord, over dørstokker... u name it!! Klart det er moro! Som mor er jeg stolt når jeg ser en så fin utvikling, men men men... han er ingen baby lenger, og han blir bare større og større for hver dag. Det er flott og moro, men samtidig veldig slitsomt, med hjerte i halsen, kan jeg ikke slippe blikket fra han et sekund! Da er jeg glad jeg har lekegrinden! :) Men også der blir det litt knall og fall, pannen har fått sine første blåmerker. Først var vi litt usikre, men nå blir jeg mer og mer sikker.. han sier " mmmmaaammmma " og "pppaapppa " og " pppuzzz " nå, mest mamma når han sutrer og klager, men også pappa inimellom. Og når han ser pus, da er han ikke i tvil, da kommer det "pppuss", og det var kanskje det aller første han sa. (*stolt* ) Det er ikke i tvil om at han er gutt, han ligger på gulvet og lager skikkelig " brrroooomm " "brom" lyder til biler og det som kan " kjøres " frem og tilbake. Spise " selv " er også veldig moro. Veldig flink er han blitt til å plukke opp små brødbiter. Men noen tenner, nei det har han ikke fått enda. Pappa'n hans var bare 9 mnd når han begynte å gå, jeg håper for guds skyld at det ikke skjer med Lucas:) Ca ett år er veldig greit, he, he :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar